Analfabeten av Agota Kristof (2004)

Oversatt til norsk av Henninge Margrethe Solberg.

Denne lille boka består av elleve små fortellinger som forteller Agota Kristofs liv fra hun var barn og ungdom i fattige Ungarn på 30-, 40- og tidlig 50-tall, til hun flyktet til Sveits som 21-åring. Det nye livet i Sveits ga trygghet og mindre fattigdom på flere plan, men savnet av hjemlandet og opplevelsen av å være analfabet ved å ikke kunne det nye språket, fransk, ga en annen type fattigdom.

Kristof slo igjennom med Tvillingenes dagbok i 1986, karakteristisk med sine knappe, konsise stil, som også var med å gjorde boka til en suksess. Denne stilen var derimot ikke et bevisst litterært grep, men rett og slett et resultat av at romanen ikke ble skrevet på morsmålet ungarsk, men dette hennes nye språk, fransk, som hun kunne dårlig, og derfor ikke kunne male fram og i bredden, som når man mestrer alle sider ved et språk. Denne skrivestilen finner man også i Analfabeten, og er med å vise den skarpe og rå virkeligheten hun levde i.