The lady and the little fox fur av Violette Leduc (1965)
Oversatt til engelsk av Derek Coltman.
En eldre dame, boende i Paris. I sitt lille krypinn under metroen, som kjører over henne hvert andre minutt i rushtiden, hvert femte minutt ellers. Så fattig som man kan bli, og uten mat. Sulten følger henne konstant, og sjelden har vel sult blitt beskrevet på denne måten.
En dag vil hun så gjerne ha en appelsin, og roter i søppelkassene. Hun finner ingen appelsin, men en revepels. Som blir hennes egen "little one".
Om man blir gal av sult eller sulten av galskap, er uklart. Men begge deler er til stede, men ikke en standard galskap, mer en galskap som kommer av ensomhet, avsondrethet, sult og fattigdom.
Språket er tandert, vakkert og komplekst - boka krever fokus og tilstedeværelse, for man må like mye føle boka, som lese den. Ei lita perle av ei bok.